Overraskalsesbesøk

I går kveld kom en nabo overraskende på besøk. Han hadde vært på nattverdmesse i kirka og blitt så berørt av en sang som ble sunget der, som Kay har skrevet. Denne sangen er en fortoning av Johannes 3,16: "For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes, men ha evig liv." Denne mannen kom for å si takk. Jeg bringer denne takken videre til deg.

Han SKAL gi deg styrke

I en litt eldre oversetting av den tyske Bibelen (Eberfelder 1905) står det i Salme 68, 28 at "Gud har befalt styrke over deg". Det synes jeg er sterkt! Særlig når jeg tenker på alt det andre Gud har befalt og det sto der. Alt Gud engang skapte og fortsatt skaper ble og blir til ved hans ord og befaling. Det Gud befaler skjer og alt Gud har fore at du skal greie i dag greier du. Han har befalt styrke over deg.

Palmesøndag

Visste du at palmesøndag ble feiret lenge før Jesus red inn i Jerusalem på et esel? Ypperstepresten valgte hvert eneste år ut en “syndebukk“, en årsgammel vær på ca 60 kg og bar den rundt i gatene. Det var vanlig at folk la palmegrener og kapper på bakken for å feire når denne ypperstepresten kom bærende på syndebukken, som like etter skulle bli ofret for folkets synder. I fortellingen jeg forbinder med palmesøndag var det ikke en flott prest, men et enfoldig esel som bar Jesus, verdens offerlam. Folk som så Jesus komme ridende forsto nok symbolikken og reagerte akkurat slik som de reagerte hvert år nå "syndebukken" ble båret fram. De sang. De vinket med palmegrener, de dekket bakken med palmegrener og fine klær.

"Rop høyt av glede. Bryt ut i jubel. Se din konge kommer til deg. Rettferdig er han og seier er gitt ham. Ydmyk er han og rir på et esel, på den unge eselfolen." Sak 9, 9-10

Jeg vil leve, jeg vil tjene!

Det er en reell fare for meg å gjøre hva andre vil, ting jeg bør gjøre, ting det er vanlig at alle gjør. Selvfølgelig er det viktig også for meg å være snill, hjelpsom og føyelig overfor dem jeg møter, men når kvelden kommer og jeg merker at jeg har danset etter andres forventninger hele dagen er det noe galt. Hva var det egentlig jeg ville gjøre? Levde jeg i dag eller fungerte jeg bare?

Kanskje solsystemet vårt kan være et godt eksempel... Sola er sentrum. Den er viktigst, for den ville forstette å leve og stråle om jorda ikke fantes. La oss sammenligne sola med Gud og jorda med deg selv. Jorda er til for å danse rundt sola. Jorda er ikke midtpunktet. Men dersom jorda bare går rundt sola uten å dreie seg om sin egen akse ville jorda brenne opp på den ene sida og fryse til is på baksida. Du må faktisk dreie deg om deg selv også, ikke bare om Gud. Vi trenger dagen og natta, livet og døden.

Hva slags dans er det verd å danse? Danser jeg rundt Gud og hans Gudgitte, individuelle dans, lidenskap, ønkse, drøm eller danser jeg rundt en annen sol? Hvem er midtpunktet jeg kretser rundt? Danser jeg min dans eller den dansen andre ønsker jeg skal danse.

Jeg elsker å tjene de menneskene jeg kommer i kontakt med i løpet av dagen. Men det er bare godt og greit så lenge jeg har kraft til å tjene. Min egen akse må dreie seg. Jeg må leve for å kunne tjene.

Jeg vil begge deler; leve og tjene, ikke enten eller.

St. Patricks-dag

I dag, 17. Mars, er det helligdag i Irland. Folk spiser grønn mat og feirer en irsk fange etter en konkret tiltale fra Gud rømte hjem for å bringe folket sitt evangeliet. Han lyktes og starta over 400 kirker og kloster. http://en.wikipedia.org/wiki/St._Patrick%27s_Day

Jeg lar meg inspirere av denne historien.

Kjærlighet som springbrett til din neste

Noen ganger trenger vi noe som gir oss en ekstra liten puff for å komme i gang. Kvinnekonferansen vi var på i dag hadde overskriften her til tema og var sprekkfull av ideer om hvordan man kan komme i kontakt med folk. Felles for alle disse forslagene var at kjærlighet er drivkraften. Denne fikk alle sammen ta til seg i rikelig mål i dag.....og i forskjellige former.

Må kjærligheten gi oss alle sammen en ekstra motivasjon til å bry oss om folk rundt oss.

Veldig sein avlysing av oppdrag

I dag, to dager før jeg skulle hatt et stemmebrukskurs i Tübingen, som har vært avtalt i 3/4 år avlyst. Jeg kjenner jeg trenger å bearbeide tankene mine for å ha det godt. Når en dør stenges åpnes en annen. Gud er min forsørger, ikke denne arbeidsgiveren. Jeg skal gjøre akkurat det som er riktig for meg på søndag.

Jeg leste nylig om håp: Håp er ikke bundet til tid og rammer. Håp har noe åpent, mykt og mildt over seg. Alt fordrende, krevende, tvingende er hardt og lukker.

La oss leve i håpet, dere!

Håp er ikke en vag forestilling om at noe godt kommer til å skje. Håp har med tillit til Guds makt å gjøre.