I dag, to dager før jeg skulle hatt et stemmebrukskurs i Tübingen, som har vært avtalt i 3/4 år avlyst. Jeg kjenner jeg trenger å bearbeide tankene mine for å ha det godt. Når en dør stenges åpnes en annen. Gud er min forsørger, ikke denne arbeidsgiveren. Jeg skal gjøre akkurat det som er riktig for meg på søndag.
Jeg leste nylig om håp: Håp er ikke bundet til tid og rammer. Håp har noe åpent, mykt og mildt over seg. Alt fordrende, krevende, tvingende er hardt og lukker.
La oss leve i håpet, dere!
Håp er ikke en vag forestilling om at noe godt kommer til å skje. Håp har med tillit til Guds makt å gjøre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar